Norske Grafikere, Oslo
2. - 23. desember, 2010
Kuratert av Truls Ramberg
Pressemelding
Med utstillingen Grafosfæren vil vi rette søkelys mot den omfattende bruken av trykte medier i samtidskunstfeltet og innenfor liknende arenaer i dag, nærmere bestemt hvordan slike uttrykk bidrar til å bygge felles referanser, kommunikasjonsmuligheter og samfunn på siden av mainstreamkulturen. Vi vil dessuten rette fokus på det faktum at stadig flere kunstnere i dag arbeider med forskjellige former for trykk, og at det slik sett har vokst fram en ny "grafikkbølge"
de siste årene, som er sammenliknbar med den omfattende bruken av grafikk på 1970-tallet.
Utstillingen inngår i en serie arrangementer der Norske Grafikere ønsker å vise hvor grafikken står i dag, og problematisere den etablerte forståelsen av grafisk kunst - knyttet til bestemte billedsjangre og teknikker - som på mange måter har skygget for utviklingen som har funnet sted innenfor dette feltet.
Deltakere:
Bendik Kaltenborn (f. 1980), er tegneserietegner som utgir sine særegne serier på eget forlag,
men som også utforsker formater som silketrykk og veggmaleri.
Sex Tags (initiert 2002), en Moss og Bergensbasert kunstnerduo, arbeider kontinuerlig med trykte arbeider som vinylplater og tekster, samt løpesedler og plakater til blant annet House-Music-arrangementer og kunstutstillinger. Flyvebladene er i seg selv kunstverk og del av en årelang kartlegging.
Jan Christensen (f. 1977) har gjennom en årrekke gjort seg bemerket med arbeider i grenseland mellom billedkunst, graffiti og grafisk design. Han har utformet en rekke trykksaker, og laget veggmalerier basert på sjablonger, en teknikk som har fellestrekk med sliketrykk. Christensen bidrar med et nettbasert prosjekt, og en visuell identitet til utstillingen, som i likhet med Sex Tags sine arbeider, reiser spørsmål om betydningen av "tilleggsmateriale" som dette, som sirkulerer i periferien av finkulturelle evenementer som museumsutstillinger, konserter og liknende.
Petter Buhagen (f. 1983) viser plakater, løpesedler, fansiner og et veggmaleri som kobler sammen tekster fra spam-mail og grafisk designformater fra punkestetikken, to fenomener som på hver sin måte "kortslutter" etablerte kommunikasjonsformer, gjennom ironisk eller direkte vandaliserende gjenbruk av dette.
Herman Hebler (1911-2007) har bidratt til å etablere en internasjonal scene for grafikk i Norge, gjennom Fredrikstad internasjonale grafikktriennale, som ble etablert i 1972, og som eksisterte i flere tiår. På det meste var over 60 nasjoner representert, hvorav mange ikke-vestlige. Han har utviklet et formspråk som er helt særegent i skandinavisk sammenheng, med stramme, enkle komposisjoner i sort og klare farger, som har vakt begeistring hos et stort internasjonalt publikum.
Svenske Nina Edling (f. 1985) tilhører også grafikkfeltet i mer snever forstand, og har markert seg som en sterk stemme innen tresnittet, med ekspressive og fotorealistiske arbeider som ikke virker bundet av tradisjonelle grafiske billedsjangre.
Emma Wright (f. 1979) lager skulpturer som vekker assosiasjoner til collager, bygget opp av plater og tråder, i enkle geometriske former. Platene kan minne om trykkplater, med de klossliknende formene i modernistisk billedkunst og grafisk design, og har slik sett et markant grafisk uttrykk.
Begrepet Grafosfæren henspiller opprinnelig på tidsalderen mellom oppfinnelsen av Gutenbergs trykkpresse i 1448 og TV-mediets gjennombrudd som massekommunikasjonsmiddel i 1968.1 I Grafosfæren var trykte medier, som bøker og aviser det viktigste middelet til overføring av kunnskap, men også til utviklingen av nye sosiale fellesskap, på tvers av de tradisjonelle.
For eksempel bidro Gutenbergs forbedringer av bokpressen avgjørende til Reformasjonen. Fremveksten av aviser og encyklopedier skapte grobunn for de liberale revolusjoner på 16- og 1700-tallet. Intellektuelle som Lenin og Proudhon var selv trykkere og ga støtet til sosialistiske massebevegelser gjennom utgivelser av bøker, aviser og løpesedler. Trykkere i og utenfor samtidskunstfeltet, som opererer uavhengig av store mediehus, skaper fremdeles grobunn for alternative måter å forstå verden på, alternative former for selv-forståelse og levesett, gjennom sine trykk. Deltakerne på denne utstillingen illustrerer dette viktige aspektet ved grafisk kunst på hver sin måte.
